Ad block teknologi har den siste tiden vært et hyppig diskutert tema. Det er mellom 15-20% av nordmenn som bruker teknologien, som igjen resulterer i manglende annonseinntekter på en kvart milliard kroner i året for norske mediehus. I all hovedsak er det unge menn som er storforbrukere av ad block – tilnærmet identisk målgruppen som er utfordrende å nå i tradisjonelle kanaler.
Diskusjonen har blusset enda sterkere opp igjen de siste dagene ved Apple sin seneste IOS-oppdatering. Nå kan Apple-brukere blokkere annonser i nettleseren Safari ved å laste ned tredjepartsapplikasjoner som Crystal, som pr dags dato topper den betale topplisten i iTunes. Allerede nå blokkerer 29% av amerikanske brukere annonser i Safari, og jeg forstår forbrukerne ekstremt godt.
Ad Block forbedrer lastetiden
Den regjerende betalingsmodellen for digitalt innhold i dag er en byttehandel. Brukere kan konsumere innhold mot at de blir eksponert for et reklamebudskap. Det er derfor enkelt å påstå at de som laster ned ad block ikke bidrar til fellesskapet, men bildet er langt mer nyansert enn som så.
Blokkering av script og annonser på mobil har en større effekt enn kun «snylting av innhold». Det er analysert at nedlastning av annonser på mobil tredobler lastetiden av en nettside, noe som igjen vil si at godt over halvparten av mobilregningen din kommer fra annonsører som viser tunge annonser. Byttehandelen mellom annonsør og forbruker er derfor dyrere enn å kun se en annonse, den fører også til økte regninger fra mobilleverandøren.
Det økonomiske aspektet
Selv om det kan virke som en stor endring, så gjelder denne løsningen kun på den Apple-eide nettleseren Safari i denne omgang. Det er dermed fortsatt ikke mulig å blokkere annonser i applikasjoner eller andre nettlesere som Chrome.
Det er nemlig en åpenbart økonomisk grunn til at Apple tilgjengeliggjør teknologien for sine brukere. Ved å hjelpe forbrukere til å blokkere annonser i Safari, så øker de indirekte verdien av annonsering i apper hos Apple-brukere. Og her har Apple tilnærmet monopol gjennom sin annonseplattform iAd. For å sikre høy nok dekning på Apple-enheter vil annonsører være tvunget til å annonsere via iAd, fremfor av norske publisister.
Utviklingen av bannerannonser som aldri fant sted
Dagens bannerannonser er i all hovedsak en svak evolusjon av printannonser. Sammenligner vi de første bannerannonsene fra 1994 så er de tilnærmet identiske med løsningene vi har i dag. Fortsatt er det som regel et felt på en nettside som tar opp plass ved siden av det redaksjonelle. I barndommen var de riktignok til tider i pop-up form der de i neonfarger og blinkende lys oppfordret til klikk og engasjement, men likhetene er slående. Vi har faktisk ikke kommet lenger på 20 år.
